Didrik Søderlind: Anfindsen mangler sperrer – og god sitatskikk

Didrik Søderlind svarer Ole Jørgen Andfindsen.

Publisert: 7.6.2010

– Ole Jørgen Anfindsen utfordrer meg til å revurdere min oppfatning av ham. Det har han lykkes med:

Jeg har nå en vesentlig dårligere oppfatning av ham enn jeg hadde da jeg skrev min kommentar om rasespørsmålet.

Da Torgrim Storvik skrev et leserinnlegg i Fri Tanke og ba meg utdype min kritikk, skrev jeg at jeg ”ved flere anledninger har sett nettsiden Honest Thinking, som [Ole Jørgen] Anfindsen driver, henvise til åpent nynazistiske nettsider.” Denne formuleringen er Ole Jørgen Anfindsen opprørt over, selv om han selv vedgår at han har lenket til nynazistiske National Vanguard. Tvisten står således om hvorvidt han har lenket til flere slike steder, og jeg mener selv å ha sett at han har brakt videre stoff fra nazistiske Info 14. Dette var med på å forandre mitt syn på Anfindsen, så jeg mener jeg har mitt på det tørre. Men min hukommelse er dårlig bevismateriale, og jeg orker simpelthen ikke å rote gjennom Honest Thinking på jakt etter gamle lenker, så for ordens skyld kan jeg godt legge meg flat og gå med på at dette bare har forekommet en gang.

Om det er en eller to eller tre nazilenker er tross alt en detalj. Hovedpunktet i min kritikk av Anfindsen er at han mangler sperrer jeg synes man bør ha når man diskuterer innvandring og biologiske forskjeller mellom menneskegrupper. For mens det selvfølgelig er hyggelig at Anfindsen synes det er over kanten å bruke nynazistiske sider som underlag, vedgår han gjerne at han bruker American Renaissance, som publiserer et blad og arrangerer konferanser der ledende høyreekstremister, fascister og rasister kommer sammen.

”American Renaissance er et nettsted jeg har vurdert og ’godkjent’, i betydningen at jeg lenker til dem dersom jeg blir oppmerksom på interessante artikler fra dem”, skrev Anfindsen i en epost til meg den 26. mai. Og ved litt selektiv sitering får han det jammen til å virke som om jeg er enig med ham.

Anfindsen skriver i sitt innlegg til meg på Fri Tanke:

”Dette med American Renaissance, som jeg ganske riktig lenker opp til dersom jeg blir oppmerksom på interessante artikler, får vi evt komme tilbake til senere. Jeg nøyer meg her og nå med å gi min tilslutning til Søderlinds merknad i en epost til meg 25. mai: ’American Renaissance ikke er et fascistisk blad. Og å skulle kalle det nynazistisk ville vært vanvittig!’”

Dette er så dårlig sitatskikk at det ikke ligner noenting. Ved litt frekk klipping i noen setninger jeg sendte til ham den 25. mai får Anfindsen meg til å se ut som om jeg støtter hans vurdering av American Renaissance. Det gjør jeg ikke. Her er setningene om American Renaissance jeg sendte til Anfindsen:

”Jeg presiserer i mitt svar til leseren meget tydelig at American Renaissance ikke er et fascistisk blad. Og å skulle kalle det nynazistisk ville vært vanvittig! Men American Renaissance er talerstol for David Duke og Nick Griffin, og er bindeleddet mellom nynazismen/KKK og en bredere konservatisme.”

Min vurdering av American Renaissance er altså en ganske annen enn Anfindsen lar det virke som. Anfindsen har virkelig frekkhetens nådegave.

Det finnes i dag mye saklig forskning på menneskelig artsmangfold, og det finnes saklige innvendinger mot innvandring. Jeg blir like fullt skeptisk når noen som er opptatt av slike spørsmål henter informasjon fra miljøer som gir talerstoler til ledende fascister, og trykker hyllende artikler om nazirock. Selv om det er i en publikasjon Anfindsen har vurdert og ”godkjent”.

Anfindsen har rett i at vi trenger en debatt om spørsmål som kvotering, innvandring, kort og godt om hva Norge skal være i fremtiden. Men jeg er fremdeles dypt skeptisk til å ta Anfindsen alvorlig i denne debatten. For jeg står på mitt om at han mangler noen helt nødvendige sperrer. Dessuten har jeg fått lære meg noe om hans forhold til sitatskikk.

Didrik Søderlind,
livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund