Hvordan lære småbarn om religion uten å forkynne?

Geir Winje har forsket på hvordan barnehager kan markere religiøse høytider uten å forkynne. - En del prester og førskolelærere greier ikke helt denne balansegangen, sier han.

Tekst: Even Gran
Publisert: 17.9.2008

I boka En verden av muligheter legger Geir Winje fram resultatene fra et forskningsprosjekt der man prøvde ut ulike måter å markere religiøse høytider på i en barnehage i Tønsberg.

Hans erfaring er at mange prester, kateketer og førskolelærere sliter litt med dette skillet.

– Påskevandringer og julegudstjenester tipper i praksis ofte over i forkynnelse, sier han.

Winje har inntrykk av at mye av dette skyldes uvitenhet. Han synes nemlig det er enkelt å få prester og førskolelærere med på at det er viktig med likebehandling.

– Når jeg holder foredrag for ansatte i barnehager og lignende, opplever jeg sjelden motstand når jeg forklarer hvorfor det ikke kan være religiøs forkynnelse i institusjoner som drives av det offentlige. Det er lett å skape forståelse for at dette er problematisk i forhold til menneskerettighetene, sier han.

”Nær og allmenn” vs. ”fjern og eksotisk”
Geir Winje har forsket på markering av religiøse høytider i barnehagen. Feltarbeidet gjorde han i Haugar barnehage i Tønsberg. Resultatene fra prosjektet presenteres blant annet i boka En verden av muligheter som nylig kom ut på Universitetsforlaget.

Winje viser til en teori om tre dimensjoner man kan forholde seg til når man skal formidle religiøse fortellinger:

• Den allmennmenneskelige (fortellingen som uttrykk for allmennmenneskelige verdier)
• Den religiøse (fortellingen som uttrykk for fellesreligiøse ideer, f.eks. at det finnes en god gud)
• Den religionsspesifikke (fortellinger som underbygger religionsspesifikke ideer).

Winje mener løsningen ligger i å tolke fortellinger fra alle religioner og livssyn med bakgrunn i alle disse tre dimensjonene, og sørge for at det ikke blir noen skjevheter. Dette gjøres ikke alltid i dag.

– Det er et problem at det alltid er den allmennmenneskelige dimensjonen som trekkes fram når kristne høytider skal markeres, mens den religionsspesifikke vektlegges når ikke-kristne høytider står på kalenderen. En slik ulik behandling skaper en uheldig todeling mellom ”oss” og ”dem”, mener Winje.

Han poengterer at når norske barnehager og skoler møter den kristne religionen via dens fortellinger, framstår den ofte som sterkt humanisert eller modernisert. Dette er en behandling som gjerne ikke blir de andre religionene til del.

– ”De andre religionene” fremstår dermed som mindre allmenne og mer eksotiske enn kristendommen. Dette kan føre til at de blir opplevd som fremmede og uaktuelle, mens kristendommen i større grad presenteres som nær og aktuell for alle, sier han.

Konkrete forslag

Geir Winje er førstelektor ved Høgskolen i Vestfold.

– Den dagen høytiden markeres, kan man presentere barna for relevant fagstoff, gjerne i kombinasjon med fortellinger, bilder, musikkeksempler og så videre. I tillegg kan man legge opp til aktiviteter som fungerer utdypende, for eksempel formingsaktiviteter, leker, matlaging og annet som naturlig hører med i forbindelse med den aktuelle høytiden, sier han.

Etterpå kan barnehagepersonalet legge opp til samtaler rundt den aktuelle høytiden.

– Da gjelder det å finne balansepunktene. Barn i denne alderen skal få slippe å oppleve at alt forklares og plasseres i de voksnes kunnskapsoversikter. På den annen side skal de også skånes mot voksnes eventuelle mangel på kunnskap om religioner. Som vi vet, erstattes ofte manglende kunnskaper av fordommer, konstaterer Winje.

Må utarbeides i samråd med foreldre
Det er selvsagt en uendelighet av religiøse høytider å markere, så hvordan skal barnehagen velge ut hvilke de skal ta fatt i? Også her har Winje noen råd.

– Jeg mener man dekker feltet ganske godt hvis man markerer de kristne høytidene jul, påske og pinse, samt de to muslimske id-festene. Fra buddhismen kan man velge Buddhas fødselsdag (vesak) og ”vulan” (festen for de døde). Fra hinduismen kan man velge lysfesten divali og kanskje en fest for en av de hinduistiske gudene. Med et slikt forslag som utgangspunkt, kan man utvide og innskrenke listen i samråd med de foresatte, sier han.