Usman Rana: - Jeg vil at staten skal være sekulær
Mohammad Usman Rana er ikke sterkere motstander av "den sekulære ekstremismen" enn at han ønsker seg en sekulær stat som likebehandler alle religioner og livssyn.
Tekst og foto: Even Gran
Publisert: 9.6.2009
 |
Mohammad Usman Rana understreket at han ønsker et pluralistisk samfunn der alle religioner og livssyn skal likebehandles.
| I dag la Sindre Bangstad fram sin bok Sekularismens ansikter på et frokostseminar i Oslo.
Universitetsforlaget hadde invitert fire personer til å kommentere boka. Det var Mohammad Usman Rana, kjent for kronikken "Den sekulære ekstremismen", Kaja Melsom fra Human-Etisk Forbund, prost Trond Bakkevig fra Den norske kirke og Ingvill Thorson Plesner fra Senter for menneskerettigheter.
Ikke så negativ til sekularisme likevel
Usman Rana var først ut. Han kritiserte sekularismen som "hegemonisk", og hevdet, som han også gjorde i sin mye omtalte Aftenposten-kronikk, at religiøst baserte ytringer i Norge marginaliseres i det offentlige rom. Han kritiserte også at den verdiliberale eliten aldri avkreves noen begrunnelse for hvorfor nettopp deres verdier skal anses som "nøytrale".
Men, likevel, når han gikk over til å snakke om sekularisme som overordnet prinsipp når det gjelder statens forhold til livssynsfeltet, så var han ikke så negativ til begrepet likevel.
– Jeg forutsetter at Norge skal være en sekulær nasjon. Alle livssyn og religioner må likebehandles. Det jeg frykter er en utvikling i retning av den franske religionsfiendtlige linja der for eksempel jenter ikke får lov til å gå med hijab på skolen, sa Rana.
Han trakk fram den amerikanske sekularismen som forbilde for Norge.
– I USA er alle i større grad integrert i det amerikanske fellesskapet, uavhengig av religion og livssyn. Der har muslimene amerikanske flagg i moskeene. Det synes jeg norske muslimer kan lære noe av, mente Rana.
Han var fornøyd med at Sindre Bangstad har skrevet en bok som problematiserer begrepet sekularisering, og understreket at han kun protesterer mot dette begrepet i den grad det innebærer en fiendtlig holdning overfor religion og bevisst marginalisering av religiøst begrunnede meninger.
Savnet begrepsavklaring
 |
Sindre Bangstads bok Sekularismens ansikter er ifølge forlaget en kunnskapsrik, aktuell og tankevekkende innføring i sekularismens ulike ansikter i virkelighetens verden.
| Kaja Melsom fra Human-Etisk Forbund roste Bangstad for å problematisere sekularismebegrepet, og for å argumentere overbevisende for at sekularisme slett ikke er noen vestlig oppfinnelse - et inntrykk som ofte skapes i dagens polariserte debattklima.
– Bangstad drøfter sekularismebegrepet, og hvordan sekularismen som ideologi har kommet til anvendelse i en rekke kulturer jorda rundt. Dette er ikke noe som vesten har patent på. Bangstads grundige utlegninger av for eksempel den indiske sekularismen, og hvordan denne ble praktisert i lang tid før tilsvarende tanker slo gjennom i Europa, viser dette på en god måte, sa Melsom.
Hun syntes imidlertid Bangstad er litt ullen i forhold til hvordan han selv definerer det boka handler om.
– Jeg synes Bangstad kunne ha vært klarere på hvordan han selv definerer sekularismen. Det er fint med utlegninger av ulike måter å forstå et begrep på, og hvordan det har blitt brukt historisk, men man bør også ta stilling til hvordan man selv velger å operasjonalisere begrepet. Jeg mener boka til Bangstad hadde vært lettere å forholde seg til hvis vi visste hva han selv mener med begrepet, mente Melsom.
- Må ta hensyn til kristendommen
Ingvill Thorson Plesner støttet Melsoms innvendinger. Hun savnet også en klarere definisjon og begrepsavklaring fra Bangstads side, samt at hun ønsket seg litt flere eksempler og kommentarer til situasjonen i Norge.
– Likebehandling? Hva mener du med det. Hva skal det bety? Hvordan skal disse prinsippene anvendes i praksis? Hvor går grensene for sekularismen? Hva er ikke sekularisme? Hva er forskjellen på legitim og ikke-legitim sekularisme? Jeg savner en klarere stemme fra deg på dette, sa Thorson Plesner.
 |
Sindre Bangstad er sosialantropolog og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo. Han vant Universitetsforlagets Faglitterære Pris i 2008. Foto: Merete Haseth
| Trond Bakkevig fra Den norske kirke understreket at han ikke liker ordet "sekulær". Han mente at ordet kan misbrukes.
– Ordet "sekulær" blir ofte betegnet som et livssyn, men det er det jo ikke. Det er ikke mulig å bare være "sekulær". Man må ha et livssyn i tillegg. Derfor er dette et problematisk begrep, mente Bakkevig.
Han understreket også at man aldri har et nøytralt utgangspunkt hvis man ønsker å skape et samfunn basert på sekulære verdier.
– I Norge er det kristendommen som har vært dominerende, og man kommer ikke utenom at dette får noen konsekvenser, konstaterte Bakkevig.
Han syntes derfor det ble kunstig av Rana å sette fram USA som et forbilde når det gjelder sekularisme.
– USA er en ung nasjon som har en helt annen historie enn oss. Det som passer der, passer ikke for oss, mente Bakkevig.
- Ønsker seg en annen bok
I sitt svar til de fire innlederne, sa Sindre Bangstad at både Kaja Melsom og Ingvill Thorson Plesner latet til å ønske seg en annen bok enn det han hadde skrevet.
– Jeg liker uttrykket "skomaker, bli ved din lest". Jeg har ikke så mye greie på den norske konteksten, så derfor lot jeg være å si så mye om den. Jeg synes dette blir litt som å be Hamsun skrive boka "Mett", poengterte Bangstad til lett humring fra tilhørerne.
Han roste Mohammad Usman Rana for kronikken om "sekulær ekstremisme".
– Uten denne kronikken, og den påfølgende debatten, så hadde grunnlaget for denne boken i norsk offentlighet vært tynnere. Selv om det er en del vi er uenig om, så er det positivt at du bidrar til å utvide den norske offentligheten, sa Bangstad henvendt til Rana.
Del på Facebook
|