Hovedside > NYHETER > 2010 > Kjemper mot streng indonesisk blasfemilov

SISTE DEBATT:

22.6.2010
Ronnie Johanson:
Ikke alle saker er kampsaker

22.6.2010
Didrik Søderlind:
Vil fortsatt ikke invitere Anfindsen inn i debatten

18.6.2010
Harald Fagerhus:
Symboler er viktige i idékampen

16.6.2010
Ronnie Johansson:
Kristenkors eller rent og rødt?

15.6.2010
Ole Jørgen Anfindsen
American Renaissance med mer

14.6.2010
Harald Fagerhus
Det norske flagget er et religiøst symbol

10.6.2010
Øystein Elgarøy:
Atomer – visst finnes de!

9.6.2010:
Arne Nicolaisen:
Atomene og den frie tanke

8.6.2010
Arne Maus:
Jord, luft, ild og vann – sluttreplikk om en ikkevitenskapelig verdensmodell

7.6.2010
Didrik Søderlind:
Anfindsen mangler sperrer og god sitatskikk

plain box

Fritanke.no er en uavhengig nettavis for livssyn og livssynspolitikk, eid og finansiert av Human-Etisk Forbund.

Fritanke.no redigeres etter redaktørplakaten.

Redaksjonelt stoff i Fritanke.no står ikke nødvendigvis for Human-Etisk Forbunds regning.

plain box Kontakt
Telefon: 23156020
Fax: 23156021
plain box Besøksadresse
Humanismens Hus
St. Olavs gt. 27
Oslo
plain box Postadresse
Pb 6744, St. Olavs plass
0130 Oslo
plain box Ansvarlig redaktør
Kirsti Bergh
bergh {@} human.no
plain box Journalist
Even Gran
gran {@} human.no

Kjemper mot streng indonesisk blasfemilov

 
En indonesisk lov fra 1965 tillater bare seks religioner i landet. Resten sees på som kjetteri. Nå skal loven prøves mot landets grunnlovsfestede religionsfrihet.

Tekst: Even Gran
Publisert: 11.2.2010

Ahmadiyya-islam er en avart av islam som blir sterkt forfulgt i Indonesia. Ahmadiyya er ikke blant de seks godkjente religionene, og blir sett på som kjetteriI Norge er det 1500 Ahmadiyya-muslimer. Bildet viser en Ahmadiyya-moske i London. Foto: Wikipedia.
 

Den indonesiske grunnloven fra 1945 garanterer alle innbyggere trosfrihet.

Men 20 år senere, i 1965, kom det en lov som strammer grepet. Den tillater bare seks religioner i landet: Islam, protestantisme, katolisisme, buddhisme, hinduisme og konfusianisme.

De fem første ble nedfelt da loven ble vedtatt i 1965. Konfusianismen kom inn senere etter påtrykk fra Indonesias tidligere president Abdurrahman Wahid.

Alle andre religioner og trossystemer regnes som vantro og kjetteri. Dette skaper store problemer for de innbyggerne som ikke vedkjenner seg noen av de seks godkjente religionene.

Tidligere måtte alle innbyggere oppgi til staten hvilken av de seks religionene til tilhørte, men fra 2006 opphørte dette kravet. Nå er det tillatt å ikke krysse av i noen av boksene.

– Føltes sikkert riktig i 1965
Nå prøver en lang rekke menneskerettighetsaktivister med ulik trosbakgrunn å få fjernet loven. De har gått sammen i alliansen Advocacy Alliance for Freedom of Religion. I disse dager starter en høring i det indonesiske rettssystemet for å finne ut hva som skal veie tyngst; blasfemiloven fra 1965 eller religionsfriheten i Grunnloven.

Choirul Anam, som skal være advokat for alliansen, håper blasfemiloven fra 1965 blir opphevet.

– Loven er sterkt diskriminerende og i strid med det demokratiske sinnelaget som preger Indonesia i dag. I dag tror vi på betingelsesløs religionsfrihet. Alle religiøse grupper må behandles likt, men, på grunn av denne loven, fører staten i dag dessverre en politikk som setter religiøse grupperinger opp mot hverandre, sier Anam til Jakarta Post.

Han legger til at blasfemiloven sikkert føltes riktig i 1965 da Sukarno kjempet for å holde landet samlet, men at den i dag er fullstendig utdatert.


Ifølge loven finnes det bare seks religioner i Indonesia, og slik er fem av dem fordelt. Kartet er hentet fra Wikipedia.

Bekymret for ”ubegrenset religionsfrihet”
Islam er den største religionen i Indonesia med 88 prosent av befolkningen. Selv om en rekke muslimer er med i kampen for å få opphevet blasfemiloven, er det også muslimske trossamfunn som i første rekke kjemper for å beholde den.

Dette gjelder både landets største muslimske trossamfunn Nahdlatul Ulama, samt de mer militante muslimske grupperingene The Islamic Defenders Front og Hizbut Tahrir. Alle disse har meldt seg som sterke motstandere av å endre blasfemiloven fra 1965.

– Det vil gjøre mer skade enn nytte å endre loven. Jeg regner med at retten vil avvise dette. Vi må være i stand til å skille mellom demokrati og moralsk avvik, sier leder for Nahdlatul Ulama, Hasyim Muzadi, ifølge Jakarta Post.

Ledere for Islamic Defenders Front og Hizbut Tahrir bruker sterkere ord:

– Dette er et forsøk på å ødelegge islam, sier de.

– Hvis klagerne får medhold, er jeg redd det vil sette i gang en ubegrenset religionsfrihet her i landet.

Indonesias minister for religion, Suryadharma Ali

Islamistene får sterk støtte fra Indonesias minister i religiøse spørsmål, Suryadharma Ali.

– Hvis klagerne får medhold, er jeg redd det vil sette i gang en ubegrenset religionsfrihet her i landet. Folk vil kunne grunnlegge religioner, endre hellige bøker og danne sekter som de vil, sa en bekymret minister nylig på et møte i regjeringspartiet PPP, ifølge Jakarta Post.

Ali frykter at denne ubegrensede religionsfriheten vil skape sosial uro, ettersom ”religiøst troende” vil komme til å reagere mot den blasfemien som en slik lovendring vil utløse.

Bookmark and Share