Homøopatiske midler er klassifisert som legemidler og kan bare selges på apotek. Dette brukes aktivt av homøopater som et kvalitetsstempel, og hjelper til med å gi midlene og behandlingen troverdighet.

Hvorfor er det slik? Hvorfor er homøopatipillene klassifisert som legemidler når det ikke er dokumentert at det er noe annet enn sukker? Og er det rimelig å oppfatte en slik klassifisering som et kvalitetsstempel?

– Det har EU som har bestemt at homøopatiske midler er legemidler. Det må vi i Norge bare forholde oss til. Men det er ingen motsetning mellom Norge og EU her. EU-reglene harmonerer godt med hvordan vi selv har definert legemidler, sier Jørgen Huse i Statens legemiddelverk til Fritanke.no.

Han viser til Legemiddellovens §2 som sier at "Legemidler forstås som stoffer, droger og preparater som er bestemt til, eller utgis for å brukes til, å forebygge, lege eller lindre sykdom..." (vår utheving) Det er altså ikke noe entydig krav om dokumentert effekt for at noe skal kalles et legemiddel.

Huse forteller at homøopatiske midler, som legemiddel, automatisk kommer inn under den generelle norske regelen om at legemidler må selges på apotek.

Norge kunne ha gjort unntak

Her er det imidlertid mulig å gjøre unntak. EU sier ingenting om at homøopatiske midler må selges på apotek. Norge kan, hvis man vil, tillate salg av homøopatiske midler på Rema 1000 eller Kiwi. Dette har Helsedepartementet gjort for Paracet, Dispril og en rekke andre ikke-reseptbelagte legemidler. Men altså ikke for homøopatiske midler.

Hva kan være årsaken til det? Jo, den kan synes en smule paradoksal; De homøopatiske midlene kan nemlig ikke selges i kolonialforretningene fordi det ikke er lov til å merke dem med en tekst som sier noe om virkningen, ettersom virkningen ikke er dokumentert. En slik tekst ville ha blitt ulovlig markedsføring i strid med reklamereglene for legemidler. Det er bare tillatt å reklamere og å merke produkter med effekter som er dokumentert.

På grunn av dette reklameforbudet har Helsedepartementet konkludert med at de homøopatiske midlene ”ikke er egnet for selvmedisinering”, noe som praktiseres som et krav hvis et legemiddel skal bli tillatt solgt på Rema og Rimi. Og dermed må de inn på apoteket som alle andre legemidler.

Paracet-pakkene er jo som kjent godt merket med virkning, dosering og så videre, og er dermed, på en helt annen måte enn homøopatipillene, ”egnet til selvmedisinering”, slik myndighetene ser det.

Men vil ikke forbudet mot markedsføring også ramme homøopatene, når de forteller folk om hvordan homøopatipillene virker? Svaret på det er nok nei, skal vi tro Jørgen Huse fra Legemiddelverket.

– Jeg er ikke jurist, men jeg vil tro dette beskyttes av ytringsfriheten. Det er mye strengere regulert hvordan ulike medisiner skal merkes, og hva apotek-ansatte har lov til å si til kunder, enn hva folk flest har lov til å si til hverandre, sier han.

Kan kjøpes fritt av alle

Til tross for alt dette, er ikke de homøopatiske midlene reseptbelagte. De eneste homøopatiske midlene som er reseptbelagte fra statens side, er de som er så lite uttynnet at det faktisk kan være noe igjen av virkestoffet i pillen, og at dette virkestoffet i utgangspunktet er reseptbelagt. Det gjelder bare et lite mindretall av midlene.

Det betyr at hvem som helst gå inn på et apotek og kjøpe så mange homøopatpiller de vil.

Da kan man jo spørre seg hvorfor pillene ikke like greit kunne ha vært i fritt salg på Rema 1000? Men det går ikke, opplyser Jørgen Huse. Dette henger sammen med hva de ulike salgsstedene har lov til å opplyse om.

– På apoteket jobber det utdannede farmasøyter som kan gi råd om hvordan produktet skal brukes. En slik fagkompetanse finnes ikke i kolonialbutikkene. De ansatte der har eksplisitt ikke lov til å si noe som helst om legemidlene de har i salg. All informasjon må derfor stå på selve pakken, og det er her homøopatmidlene møter veggen, forteller han.

– Fungerer som et godkjentstempel

Pernille Nylehn er allmenlege og pressetalskvinne for Foreningen Skepsis. Hun synes det er et paradoks at homøopatmidler er klassifisert som legemiddel, siden det ikke er noe, verken i teori eller praksis, som tyder på at pillene har noen effekt.

– Denne klassifiseringen oppfattes utvilsomt som et offentlig godkjentstempel, noe som er uheldig så lenge det er snakk om virkningsløse sukkerpiller. Det beste hadde derfor vært om helsevesenet og apotekene slapp å ha noe med homøopatiske midler å gjøre i det hele tatt, sier Nylehn.

Samtidig, når det først er slik at midlene er klassifisert som legemidler, synes Nylehn det er bedre at det selges på apotek, slik at farmasøytene der har mulighet til å opplyse folk om at midlene ikke har noen effekt.

Bør ikke være legemiddel

Kristin Carlsson, som ledet den norske versjonen av 10:23-aksjonen i februar, mener det er et stort paradoks at manglende dokumentert effekt er årsaken til at midlene må selges på apotek, og dermed får økt troverdighet blant folk.

– Homøopatmidlene burde ha blitt avklassifisert som legemiddel. Men det er en lang vei å gå. Det viktigste vi kan gjøre i første omgang er å fortelle folk hva dette faktisk er, og da er det kanskje ikke så dumt at de må kjøpe det på apoteket, sier hun.