Human-Etisk Forbund er ferdig med sin høringsuttalelse til regjeringens forslag om reservasjonsordning for fastleger.

I uttalelsen retter forbundet meget hard kritikk mot regjeringens planer om å gi fastleger rett til å reservere seg mot å henvise til abort.

Forbundet slår innledningsvis fast at fastlegens egne holdninger, religion eller samvittighet strengt tatt er irrelevant, ettersom det er kvinnen selv, og ikke legen, som bestemmer om det skal gjennomføres abort. Legen har ingen myndighet til å mene eller overprøve noe i situasjonen, og kan derfor ikke påberope seg noen samvittighetskonflikt, mener HEF.

I tillegg står en fastlege så langt unna selve inngrepet at det blir urimelig å påberope seg noen samvittighetskonflikt som skal kunne overstyre kvinnens lovbestemte rettighet.

– Fastlegens religionsfrihet er i streng forstand ivaretatt ved at han eller hun selv kan unnlate å benytte seg av abort, spiral eller assistert befruktning. Legens religiøse overbevisning kan ikke brukes til å begrense andre mennesker. Fastlegekontoret kan og skal ikke være legens arena for å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, heter det i HEFs høringsuttalelse.

De viser til helseminister Bent Høies tidligere uttalelse på Twitter fra februar 2012: «Er jobben din ikke er forenelig med samvittigheten, så bytt jobb. Kampen mot abort kan tas i det åpne rom, ikke på legekontoret.». Dette er fra samme person som nå er satt til å administrere reservasjonsordningen.

Forbundet peker videre på at det er urimelig å påberope seg religionsfrihet for å nekte å utføre oppgavene som ligger i en frivillig inngått avtale. HEF konstaterer at det ikke er noen tvang å være lege. Klarer man ikke å utføre de oppgavene som følger med den jobben man frivillig har valgt, får man heller søke seg en annen jobb.

Human-Etisk Forbund anerkjenner ellers legers rett til å reservere seg fra selve inngrepet. Denne reservasjonsretten er imidlertid sikret allerede i dag. Human-Etisk Forbund mener derfor abortlovgivingen bør få være som den er.

Likeverdige helsetjenester illusorisk

Forbundet peker på en rekke problemer de mener regjeringen ikke kan ha tenkt på. Det faktum at få kommuner har svart på regjeringens forsøk på å kartlegge status er illevarslende, mener forbundet. Det tyder på at det er liten kontroll, noe som i praksis blir en statlig ansvarsfraskrivelse.

– Det er statens ansvar å sikre en likeverdig tilgang på helsetjenester uavhengig av geografiske eller andre forhold. Human-Etisk Forbund kan ikke se hvordan staten kan garantere dette med den foreslåtte ordningen, konkluderer Human-Etisk Forbund i uttalelsen.

Forbundet peker på en rekke praktiske problemer som kan oppstå når kvinner, gjerne mindreårige tenåringer, søker til fastlegen for hjelp på et lite sted.

– Det er mye å kreve av en gravid 14-åring at hun i tillegg til et uønsket svangerskap, skal skaffe seg oversikt over om den fastlegen hun er oppført hos har reservert seg. I tillegg må hun klare å få oversikt over rettighetene sine og klare å manøvrere i systemet. Hvis hun ikke kan dele opplevelsen med foreldrene sine, må hun få aksept for et «hemmelig bytte» av fastlege hvis hun ellers kan finne en lege som ikke har reservert seg med ledig plass på listen. Human-Etisk Forbund mener det er åpenbart at dette vil innebære en urimelig ulempe for en ung jente, for å sikre den langt sterkere part i relasjonen, fastlegens samvittighet, heter det på side 7.

Forbundet mener regjeringen, med det foreslåtte opplegget, øker risikoen for feil som vil ramme den svake parten – den abortsøkende kvinnen. Og når man øker risikoen for at det kan skje feil, så vil det også skje feil ett eller annet sted – feil som alltid vil bli oppdaget i etterkant hvis de blir oppdaget i det hele tatt.

Kan man også reservere seg mot spiral?

Et annet praktisk problem forbundet mener er uavklart, er hvor grensene skal gå for hva fastlegene skal få lov til å reservere seg mot. Det er blant annet kjent at enkelte leger mener bruken av kobberspiral er et spørsmål om liv eller død.

– Om departementet først åpner for en subjektiv vurdering av hva som utgjør alvorlige samvittighetskonflikter, er det ikke gitt at grensen lokalt vil bli satt ved henvisning til abort, konstaterer forbundet.

HEF protesterer videre mot antydninger i høringsbrevet om at reservasjonsleger har en høyere etisk bevissthet enn andre leger. Dette er å nedvurdere den etiske bevisstheten til andre leger, mener Human-Etisk Forbund.

– Leger som ikke setter sin egen samvittighet foran respekten for pasientens valg kan ha en vel så høy etisk bevissthet som andre, mener forbundet.

Høringsnotatet fra departementet slår fast at det må innføres en reservasjonsordning mot aktiv dødshjelp også, hvis det noen gang skulle bli flertall for dette.

Human-Etisk Forbund reagerer meget sterkt på at dette trekkes inn.

– Human-Etisk Forbund ser det som utidig nærmest i en bisetning å blande aktiv dødshjelp inn i forslaget til ny forskrift. Dette er noe som ikke er tillatt i Norge i dag, og omfang og utforming av en eventuell reservasjonsrett ville kreve en seriøs og grundig drøfting, dersom det skulle bli aktuell politikk. Human-Etisk Forbund vil sterkt anbefale departementet om å stryke formuleringene om aktiv dødshjelp, heter det i høringsuttalelsen.

Konkrete forslag

Human-Etisk Forbund nøyer seg ikke bare med å kritisere. De kommer også med en del forslag til forbedringer hvis regjeringen nå skulle gjøre alvor av å innføre reservasjonsordningen.

Forbundet foreslår blant annet at ingen kvinner i fertil alder bør føres opp på listene til reservasjonsfastleger, og at jenter undet 12 som er oppført på listene til en reservasjonslege automatisk bør overføres til en ikke-reservasjonslege når hun fyller 12 år.

Regjeringen foreslår i notatet det skal bli mulig å få ny fastlege på én dag, hvis man er så uheldig å treffe på en reservasjonslege. Human-Etisk Forbund mener at dette må gjøres til en generell ordning for alle. Hvis ikke blir ordningen uakseptabel med hensyn til personvernet til de abortsøkende kvinnene, mener HEF.

Forbundet legger imidlertid til at en slik ordning er lite realistisk.

– Mange pasienter kan dokumentere at det ikke er lett å få legetime på dagen. Kravet om å få time hos en annen lege neste dag er derfor lite realistisk, konstaterer Human-Etisk Forbund.

Les hele høringsuttalelsen fra Human-Etisk Forbund (pdf)

Les høringsnotatet fra regjeringen