Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Et stort flertall av høringsuttalelsene er negative til regjeringens forslag om å gjeninnføre K i RLE faget.

Et stort flertall av høringsuttalelsene er negative til regjeringens forslag om å gjeninnføre K i RLE faget.

I dag er det høringsfrist for endringene i religionsfaget:

Overveiende nei til KRLE

Høringssvarene til regjeringens forslag til endringer i RLE-faget er så langt nær samstemte mot. – Forsøk på å løse et problem som ikke finnes, skriver Human-Etisk Forbund i sitt høringssvar.

Publisert:

I dag går fristen ut for å sende svar på regjeringens høringsforslag om endringer i RLE-faget. I flertallet av høringssvarene som nå er gjort tilgjengelige på Kunnskapsdepartementets hjemmesider det klar tale mot forslaget.

Pinlig fra regjeringen

Human-Etisk Forbund (HEF) er sterkt kritiske til regjeringens påstand om at «kunnskap om kristendommen gir et godt utgangspunkt for å forstå andre religioner og livssyn».

– Dette er uttrykk for en svært tvilsom pedagogikk – her skal kristendommen legges til grunn som standard og fasiten som «de andre» skal sammenlignes med og måles opp mot. Dette vil innebære en større endring av faget enn både navneendringen og innføringen av kristendomsandel, heter det i høringssvaret fra HEF, underskrevet av generalsekretær Kristin Mile og styreleder Tom Hedalen.

– Vi er sikre på at å redusere kunnskapen om andre religioner og livssyn, samt generell filosofi og etikk, er et dårlig grep i møte med det nye, mangfoldige samfunnet. Mindre kunnskap om minoritetene er en god oppskrift på flere fordommer og misforståelser, og kan gi bedre grobunn for bruk av religiøse merkelapper som skjellsord i skolegårdene.

Human-Etisk Forbund mener også at det er pinlig at regjeringen velger å legge frem forslag til endringer i faget uten å ha oppdatert kunnskap om dagens situasjon, særlig siden departementet styres av et parti som gjerne vil stå for en kunnskapsbasert politikk.

Mangler faglig belegg

HEF understreker videre at forbundet ikke ønsker å gå tilbake til tiden før RLEs forløper KRL, da man opererte med kristendom og livssyn som separate fag. HEF støtter derfor intensjonene i et felles fag for religion og livssyn.

– Dagens RLE-fag er i praksis mange steder langt fra å oppfylle de internasjonale idealene om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning om religioner og livssyn. Denne situasjonen blir ikke bedre av å endre faget til et KRLE med sterkere kristen dominans.

– Når endringsforslaget samtidig mangler faglig belegg blir det tydelig at departementet gjør et forsøk på å løse et problem som ikke eksisterer.

Inngår i mange fag

Utdanningsforbundet er blant det store flertallet av høringsinstanser som stiller seg kritiske til regjeringens forslag. I sitt svar vurderer de forslaget som både uklokt og et utslag av symbolpolitikk.

– Det kan diskuterast om det er behov for å styrkje kristendommen sin plass i faget av omsyn til kristen tru, kultur og tradisjon, slik departementet argumenterer for. Det er naturleg at kristendommen, som står så sentralt i historia vår, har ein stor plass i faget. Nettopp difor har kristendommen ein større plass enn andre religionar i gjeldande læreplan i faget.

– Kunnskap om kristen tru og tradisjon inngår elles i fleire andre fag i grunnskulen, til dømes i norsk, samfunnsfag, musikk og kunst og handverk. I ei fleirkulturell, globalisert verd er behovet kanskje enda større for å kjenne til andre kulturar, religionar og livssyn, til dømes å vite skilnaden på sunni- og sjiamuslimar.

Forenelig med læreplanen?

Likestillingstillings- og diskrimineringsombudet er heller ikke nevneverdig positivt innstilt i sitt høringssvar. Ombudet skriver blant annet:

«RLE-faget er et lite fag der kristendom allerede vies mye tid og oppmerksomhet gjennom flere kompetansemål som innebærer mer undervisningstid enn de andre emnene. Med endringen vil skolen vie mindre tid og oppmerksomhet til de andre emnene som hver for seg er store: jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, livssyn, filosofi og etikk.

Vi er spørrende til om det er forsvarlig og forenlig med læreplanen i faget som blant annet har som formål å bidra til evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål. For å fremme en slik dialog må man ha en viss kunnskap om de ulike tros- og livssynsretningene.»

Frykter ny uro

Mange av kommunene som uttaler seg fremhever videre all uroen rundt faget fra det først ble innført som KRL og frem til og med dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), som førte til endringer i faget og nytt navn (RLE).

– Etter de siste endringene i fritaksreglene og navneendringen i 2008, har det blitt ro rundt faget. Dagens navn på faget signaliserer at faget inkluderer alle elever uansett tro og livssyn. Nittedal kommune mener at det er en fare for at fremheving av kristendommen vil oppleves støtende for mange elever og foresatte og at deres tro og livssyn blir sett på som annenrangs i forhold til kristendommen, skriver Nittedal Kommune

Ordlyden er relativt tilsvarende hos nesten samtlige øvrige av kommunene som har en formening om faget. Et unntakt er Tønsberg kommune som støtter regjeringens forslag i sin helhet. De øvrige departementene har heller ingen merknader.

På nettsiden krlefaget.no viser Human-Etisk Forbund hvordan fordelingen mellom religionene vil bli i det nye KRLE-faget, dersom høringssvarene ikke fører frem.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus